Beskrivelse av programinnslag under konferansen på Voss 2019

OBS: Fredag 13 til 15 er det parallellsesjoner. Snøskuterkultur finner sted i plenumssalen i gamlekinoen, mens Bergslien-rommet på hotellet er hjem for FoU-kultur.Med problemstillingen tar jeg utgangspunkt i at alle skredulykker på snøskuter skjer i ulovlig terreng. Jeg har tatt meg friheten til å synse litt, med det mener jeg at det er ikke noe forskning som ligger bak, men bare mine betraktninger og observasjoner fra miljøet og i fjellet. På bakgrunn av det har jeg satt følgende spørsmål som overskrift for innlegget: «Hva er det som gjør at noen driver med ulovlig scooter kjøring, og er det mulig å endre trenden?»Dette vil være et «ikke politisk korrekt» innlegg der jeg prøver å vise hva som rører seg i skutermiljøene, og belyse tanker og spørsmål rundt skuterkjøring i skredterreng.Om opphavsfolk/foredragsholder(e)34 år. Født og oppvokst på Ål i Hallingdal. Har for tiden forlatt sin lest som tømrer og jobber nå til daglig som lærer ved Off Piste linja på Alta Folkehøgskole. Observatør for NVE på skuter for skuter i varslingsregionen Vest-Finnmark med nedslagsfelt i områder som er mye brukt til snøskuterkjøring.

Fredag  14.00 - 14.15

Ulovlig skuterkjøring, kan vi endre trenden? - Johannes Brye

OBS: Fredag 13 til 15 er det parallellsesjoner. Snøskuterkultur finner sted i plenumssalen i gamlekinoen, mens Bergslien-rommet på hotellet er hjem for FoU-kultur. I Sverige har alla som jobbar med laviner, oavsett om det gäller utbildning eller varsling, en bakgrund inom skidmiljön. En homogen grupp människor som alla är del av samma kultur. Ute på fjället så ser vi att antalet skoteråkare som kör utanför leder har ökat under lång tid och den kollektiva exponeringen ökar. Antalet lavinolyckor och incidenter med skoteråkare ökar men få skoteråkare går en lavinkurs. Vi vet inte om de läser lavinprognoser. Kontakterna är få. Går det att finna vägar för att överbygga det kulturella glappet?Om opphavsfolk/foredragsholder(e)Mattias Tarestad - Arbetar med Fjällsäkerhet på Naturvårdsverket i Sverige. Skredvarsler Lavinprognostjänsten, Sverige. Ansvarig för drift och utveckling av SVELAV - Sveriges Lavinutbildningar.

Fredag  13.45 - 14.00

Skoteråkare i lavinterräng - riskhantering och kommunikation - Mattias Tarestad

OBS: Fredag 13 til 15 er det parallellsesjoner. Snøskuterkultur finner sted i plenumssalen i gamlekinoen, mens Bergslien-rommet på hotellet er hjem for FoU-kultur. Sverige har en av de mest tillåtande lagstiftningarna för snöskoteråkning i Europa vilket både skapar möjligheter men i vissa fall även problem. Med syfte att undersöka kunskapsläget och olika kulturer inom snöskoteråkningen har Nationella Snöskoterrådet de senaste 5 åren genomfört 3 omfattande webbenkäter med syfte att följa utvecklingen av hur snöskoteråkningen utvecklas, kartlägga olycksorsaker, hur användningen av säkerhetsutrustning och hur kunskaperna kring lavinsäkerhet ser ut bland en ökande andel snöskoteråkare som kör friåkning i brant terräng. Enkäterna har genomförts 2015 med 3315 respondenter, 2017 med 1657 respondenter och under vintern 2019 där drygt 6500 respondenter deltog varav omkring hälften definierade sig som friåkare.Om opphavsfolk/foredragsholder(e)Per-Olov Wikberg, Samordnare för Nationella Snöskoterrådet, Naturvårdsverket

Fredag  13.30 - 13.45

Snöskoteråkning i Sverige 2015-2019 - Per-Olov Wikberg

OBS: Fredag 13 til 15 er det parallellsesjoner. Snøskuterkultur finner sted i plenumssalen i gamlekinoen, mens Bergslien-rommet på hotellet er hjem for FoU-kultur. Avalanche accidents involving snowmobiling is of increasing concern in Norway. Snowmobiler’s behavior in avalanche terrain in Norway lacks documentation. Our goal with this study is to obtain a better understanding of what snowmobilers really do in avalanche prone terrain so that we can communicate preventive measures more efficiently.Om opphavsfolk/foredragsholder(e)1Bjørn Michaelsen*, 1Carsten Rolland and 1,2Rune V. Engeset1 Center for Avalanche Research &amp; Education (CARE), UiT The Arctic University of Norway 2 Norwegian Water Resources and Energy Directorate

Fredag  13.15 - 13.30

Snowmobiling in avalanche prone mountains in northern norway - what's really going on? - Bjørn Michaelsen

OBS: Fredag 13 til 15 er det parallellsesjoner. Snøskuterkultur finner sted i plenumssalen i gamlekinoen, mens Bergslien-rommet på hotellet er hjem for FoU-kultur. Tidligere fikk alle som tok førerkort til f.eks bil automatisk også førerkort for snøscooter, men fra 2006 kom det krav om egen opplæring for snøscooterførere. I den første læreplanen som kom var snøskred og problematikken rundt det så vidt nevnt. Det har senere skjedd en endring i form av ny læreplan, som har vært gjeldende siden 2017. En av de store endringene er at temaet snøskred er kommet mye tydeligere fram i den nye læreplanen, hvor det blant annet er beskrevet i mål at elevene skal kunne anvende varsom.no eller lignende, de skal utføre søk med sender/mottaker og utføre søk ved hjelp av søkestang.Mange trafikklærere har tidligere ansett temaet som viktig i undervisningen til snøscooter, men ved å innføre det som tema i opplæringen sikres det at alle som tar opplæring til snøscooter i dag skal få en mye større innsikt i snøskredproblematikken.Om opphavsfolk/foredragsholder(e)Toril Fagerli Birkeland - Universitetslektor ved Nord universitet, avd. trafikkfag Stjørdal. Utdanning og erfaring som trafikklærer, bachelor i trafikkpedagogikk og master i spesialpedagogikk. Jobber pr. i dag i hovedsak med utdanning av nye trafikklærere i bil, men har også emneansvar for utdanningen av trafikklærere i klasse S. Har tidligere drevet egen trafikkskole og vært trafikklærer i klasse B, BE og S.

Fredag  13.00 - 13.15

Snøskred som tema i opplæring - Toril Fagerli Birkeland

Snøskred er en betydelig geofare i Norge. Detaljert kartlegging av skredterreng gir et godt hjelpemiddel for å håndtere skredfare, men en utfordring er at det er svært tidkrevende. Derfor har vi utviklet en automatisk algoritme for å klassifisere hvor skredutsatt terrenget er, basert på metoden KAST. Algoritmen verifiseres mot områder som er manuelt klassifisert av eksperter. Vi tror algoritmen vil kunne brukes til å sikre en robust manuell kartlegging på tvers av regioner og landegrenser. Vi ser også at algoritmen potensielt kan brukes i flere andre problemstillinger innenfor fagmiljøet for å kvantifisere eksponering i skredterreng.Om opphavsfolk/foredragsholder(e)Håvard Toft Larsen (26) jobber til daglig i snøskredvarslingen i kombinasjon med å ta en mastergrad i geofarer (snøskred) ved UiO. Tidligere erfaring inkluderer Ski og Skred ved Alta Folkehøgskole og et halvt års opphold ved snø og skredlab’en ved Montana State University.

Fredag  11.30 -11.45

Automatisk genererte KAST kart for hele Norge - Håvard Toft Larsen

NVE lanserte før påske en ny kartserie – KAST (klassifisering av snøskredterreng). KAST er en norsk tilpasning av ATES metoden som er utviklet i Canada. Metoden går ut på å dele terrenget inn i 4 klasser; 0 – ikke skredterreng, 1 – enkelt, 2 – utfordrende og 3 – komplekst. Målet med KAST er å sette fokus på bruk av terrenget i forhold til snøskredfare.Om opphavsfolk/foredragsholder(e)KAST er et prosjekt initiert av Snøskredvarslingen og NVE, ved Rune Verpe Engeset. Andre viktige bidragsytere i prosjektet er: Martine Sagen Slåtten, Jostein Aasen, Ivar Olaf Peereboom, Håvard Toft Larsen, Halvor Hagen, Jonas Dahlstrup, Espen Nordahl, Jordy Hendrikx. Martine Sagen Slåtten som skal presentere har ledet arbeidet med KAST i NVE

Fredag  11.15-11.30

Klassifisering av snøskredterreng (KAST) i Norge - Martine Sagen Slåtten

Målet med vårt studie er å utvikle en digital læringsplattform for bevisstgjøring av type terreng man beveger seg i på ski vinterstid. Læringsplattformen skal gi en grunnleggende forståelse for hvilke terrengkriterier som bør vektlegges og vurderes. Studien tar utgangspunkt i terrengkriteriene gjengitt i KAST (Klassifisering av snøskred terreng) teknisk modell. KAST er en «fornorsket» utgave av ATES (Avalanche Terrain Exposure Scale). ATES ble utviklet for å bevisstgjøre guider, tur- og toppturgåere om hvilke typer terreng de velger når de drar på tur. Utvikling av digital læringsplattform kan bidra til en kultur for å være bevisst type terreng man ferdes i, gjennom planlegging av tur og underveis på tur.Om opphavsfolk/foredragsholder(e)Linda Hallandvik: Arbeider som førstelektor på Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal. Veileder for det meste studenter på bachelor og master friluftsliv. Forsker på læring, ledelse og beslutningsprosesser i komplekse og dynamiske omgivelser. Går for tiden på Nortind skiguideutdanning, og er forhåpentligvis ferdig med denne utdanningen høsten 2021.  Thor Espen Fugelsøy: Arbeider som høyskolelektor på Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal. Veileder for det meste studenter på bachelor i reiseliv og friluftsliv. Skrev masteroppgave om Varsom og forståelse for skredvarselet.

Fredag  11.00-11.15

Kultur for gode terrengvurderinger i turplanlegging og på tur - Thor Espen Fugelsøy og Linda Hallandvik

Prosjektet «Bærekraftig utvikling av toppturdestinasjon Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa» i regi av Destinasjonsselskapet Visit Lyngenfjord AS hadde som mål å bidra til å utvikle de nordlige deler av Nord-Troms til å bli en bærekraftig toppturdestinasjon.   Resultatet foreligger bl.a. i en brosjyre som beskriver 25 toppturer i regionen. Turbeskrivelsene har vektlagt fokus på tryggere ferdsel gjennom å bruke KAST metoden (Klassifikasjon av snøskredterreng) for å gi et bedre utgangspunkt for å kunne velge tur ut fra forholdene og kunnskapen og kompetansen til turgruppa. Foredraget vil presentere dette arbeidet.Om opphavsfolk/foredragsholder(e)Espen Nordahl: 59 år. Tromsøværing i 37 år. Nå flyttet til Svolvær. Vært opptatt av toppturer på ski store deler av sitt voksne liv. Med ekstra fokus på et trygt liv i fjellet og forebyggende snøskredarbeid. Forfatter av boka «Toppturer i Troms». Med-redaktør av boka «Trygge toppturer i Norge». Drevet med guiding og har holdt en rekke skredkurs. Jobber i dag i vikariat i NVE tilknyttet Snøskredvarslingen. Tidligere jobbet bl.a. som prosjektleder for CARE (Center for Avalanche Research and Education) ved UiT Norges arktiske universitet. Driver på si firmaet Midnight Sun Mountain Guides.

Fredag 10.45-11.00

Tryggere skispor i ny topptur destinasjon i nord - Espen Nordahl

Svenska offpiståkare besvarade i en webbenkät frågor formulerade enligt Mental Models Approach och baserat på Conceptual Model of Avalanche Hazard. Frågorna berörde 1) typ av lavinproblem, 2) storlek på laviner, 3) känslighet för påverkan, 4) spatiala variationer samt 5) temporala variationer. Svaren jämfördes med en expertgrupp inom den svenska lavinprognostjänsten. Det finns tydliga skillnader i mentala modeller mellan expertgruppen och övriga grupper för 1) typ av lavinproblem, 2) storlek på laviner samt 5) temporala variationer. Däremot fanns ingen skillnad i övriga två dimensioner. Största skillnaden återfinns i grupperna utan någon utbildning samt med utbildningar kortare än två dagar.Om opphavsfolk/foredragsholder(e)Stefan Mårtensson: Stefan jobbat professionellt med laviner i mer än tjugo år. Vid sidan av sitt arbete som lavinkonsult så forskar Stefan vid Luleå Tekniska Universitet. Ordspråket “Ju mer jag vet, desto mindre förstår jag” sammanfattar Stefans eget, och vördsamma, förhållande till laviner. Därför är sommaren hans favoritårstid och snöskred gör sig bäst på Youtube.

Fredag  10.15-10.30

Undersökning av förståelsen för Conceptual Model of Avalanche Hazard - Stefan Mårtensson

Snow cornices are a well-recognized hazard in mountainous terrain throughout the world. Unfortunately, three people lost their lives in cornice-related accidents in Norway during the 2018/2019 winter season, with fatalities in Lyngen in April 2019 and southern Spitsbergen in May 2019 punctuating a particularly deadly avalanche season throughout the country. This presentation will highlight recent cornice research from Longyearbyen and present a framework by which a better understanding of cornice dynamics can potentially lead to improved forecasts and hazard assessments in areas where cornices pose a snow avalanche hazard. Om opphavsfolk/foredragsholder(e)Holt Hancock: I am taking a PhD in snow and avalanche processes at UNIS in Svalbard. My main research interests lie in applying scientific research to improve avalanche forecasting routines -- particularly in Arctic environments. Before moving to Svalbard, I worked as avalanche technician at Big Sky Resort in Montana where I grew. I love the long ski seasons on Svalbard, but occasionally miss riding lifts.

Fredag  10.00 - 10.15

Snow cornices / Skavlbrudd og vurderinger - Holt Hancock

Deler av vinteren 2019 opplevde Troms utfordrende skredforhold og langvarig faregrad 3 på grunn av et vedvarende svakt kantkornlag som ble dannet høyt i snødekket i starten av mars. Foredraget tar i hovedsak for seg hvilke værforhold som førte til at dette vedvarende svake laget ble dannet.Om opphavsfolk/foredragsholder(e)Håvard Thorset: Statsmeteorolog ved Meteorologisk Institutt i Tromsø. Skredvarsler og observatør for Snøskredvarslingen/varsom.no

Fredag  09.45 - 10.00

Værforholdene i Troms mars 2019 - Håvard Thorset

Når vi er i felt for å observere skred så er det svært vanskelig å estimere skredstørrelse og skredvolumet. Dette fører til ulik tolkning av skredstørrelse blant observatører som legger inn observasjoner i regobs.no. Vi har laget 3D overflatemodeller av skred for å kvantifisere størrelse og volumet for å vise hvordan den reelle skredstørrelsen avviker fra subjektive estimat. Om opphavsfolk/foredragsholder(e)Markus Eckerstorfer: Skredforsker med doktorgrad fra UNIS og UiO. jobbet mye feltbasert før, sitter nå mest foran datamaskinen og ser på skred fra verdensrommet.

Fredag 09.30 - 09.45

Skredstørrelser - hvor stor er store skred? - Markus Eckerstorfer

Et konsistent varsel har størst nytte for brukeren. Snøskredfaren bestemmes av snødekkestabilitet, stabilitetens utbredelse i et gitt område og størrelsen til mulige snøskred. Informasjon for å vurdere disse tre faktorene nøye har ofte en stor usikkerhet. Varslere i europeiske snøskredvarslingstjenester setter faregraden etter den europeiske skredfareskalaen som gir rom for interpretasjon og dermed inkonsistens. EAWS matrisen definerer faregradene basert på disse tre faktorene mer detaljert enn skalaen. Matrisen er satt sammen basert på ekspertkunnskap og ble vedtatt av EAWS i 2005 og oppdatert i 2017.Vi bruker observasjoner av snødekkestabilitet og skredstørrelser i kombinasjon med farevurderingen fra Norge og Sveits for å undersøke koblingen mellom disse tre faktorer (snødekkestabilitet, utbredelse, skredstørrelse) og faregraden. Vi sammenlikner hvordan data fra praksis passer inn i den teoretiske matrisen og presenterer en data-basert matrise.Våre foreløpige resultater bekrefter at utbredelse av den mest ustabile snøen i et område øker med faregraden. Skredstørrelsen, derimot, får først betydning når det skilles mellom de høye faregradene (FG 3-5) og det er den største skredstørrelsen og ikke nødvendigvis antall skred som påvirker valg av faregraden.Om opphavsfolk/foredragsholder(e)Karsten Müller1 (presenter), Frank Techel2 and Jürg Schweizer21Norwegian Water Resources and Energy Directorate NVE, Oslo, 2 WSL Institute for Snow and Avalanche Research SLF, Davos, Switzerland

Program 2019